Reduksjonisme

En jøde underviste i at Jesus ikke kunne være Kristus. Blant andre argumenter, støttet han seg på teksten i Johannes evangeliets 9. kapitel, hvor Jesus lager litt deig med sitt spytt som han legger på den blinde manns øyne for å åpne dem. Dette var ifølge ham, ikke verdig messias guddommelig opprinnelse.

Den gode mannen husket muligens ikke der og da en tekst i det gamle testamentet hvor vi ser Elisja beordre Na’aman å vaske seg i Jordan-elva 7 ganger for å bli renset fra sin spedalskhet. Na’aman reagerer på samme måte som dagens bedreviter. Med sinne og vantro. Han skal ha seg frabedt slike enkle løsninger, og elver er det nok av der hvor han kommer fra. Med andre ord, vet han bedre enn Gud det som kan fungerer og kan sette ham fri. Hvor ofte er det ikke slik at vi er helt sikker på at vi vet bedre enn Gud! Spinoza «visste» at Gud er egentlig bare den mekanikken i universet som han selv har skapt… Denne tilnærmingen kalles for: reduksjonisme. Vi reduserer Gud til det vi forstår av ham. I bunn og grunn er det en form for avgudsdyrkelse: vi gjør Gud til noe annet enn det han er, fordi vi ikke er i stand til å begripe tingenes orden utover våre egne begrensninger.

Na’amans tjenere er klokere enn ham, og hjelper ham tilbake til et mer balansert forhold til Gud, hvor han er den svake parten, og Gud den allmektige. Den store mann gjør til slutt som han blir sagt, og blir renset. Det Gud forventer av oss, er lydighet og ydmykhet, tillit og kjærlighet. Gud kan vi ikke forstå, men vi kan dag etter dag hengi oss mer til hans kjærlighet og la ham forvandle oss. Noen ganger med enkle midler, langt fra heroiske endringer som vi fantaserer om.

Aldebaran